Hei!
Språk er en veldig viktig del i løpet av dagen, både hos barn og unge men også voksne. På praksisplassen min finnes det mange med forskjellige kulturer og som har fremmedspråk som sitt morsmål, både blant voksne og barn. De ansatte er veldig klar over at dette er noe de må ha mye fokus på, siden disse barne sliter mer med å forstå beskjedene som blir gitt. De har derfor morsmålslærere på skolen, pluss lærere som er i klassen for ekstra hjelp for disse barna. I 3 klasse hvor jeg er, er det to elever med utenlandsk bakgrunn. De har da en ekstra lærer i klassen som tar med seg disse to elevene ut fra klassen hver time og har ekstra undervisning kun for de to. Jeg har sett på bare disse månedene jeg har vært her at de har forbedret norsken sin. Men språklæreren kommer fordi de må gå litt nøyere gjennom oppgaver, og når de ikke er der blir jeg satt til å hjelpe de med rettskrivning osv. Morsmålslæreren hjelper også mye til, hun hjelper noen 1 klassinger og barn med utenlandskbakgrunn med norsk språket og retter opp språklige feil. De har mye fokus på at alle skal forstå og at alle lærer seg språket i tidlig alder på praksisplassen min.
Ifølge Eriksons teori er barn fra 6-12 alderen arbeidsevne eller mindreverdighet. Barnet blir kritisk til sine egne evner og prestasjoner og vil sammenligne seg med andre barn. Når barn er i denne alderen er det viktig at vi som voksenpersoner gir positive tilbakemeldinger og er oppmerksom på det de gjør, barna må oppleve gode prestasjoner ved at vi gir anerkjennelse. De må få oppgaver som de har forutsetninger for å mestre. Hvis ikke kan barnet oppleve å ikke strekke til og føle mindreverd.
Bilde fra google
- Martine
